onsdag 5. januar 2011

Stolt!

 Jeg har hekla mitt første (og siste) klesplagg! Veien har blitt til mens jeg har gått, den har vært lang og strevsom, men nå er jeg endelig i mål. Jippi! Den er litt skjev og skakk og bulkete, men jeg liker den:) Det begynte med at jeg i september fant denne jakka, som jeg fikk veldig lyst til å lage.
Jeg innså at jeg måtte lage mitt livs første prøvelapp, og jeg lagde ikke bare en, men minst fem-seks, og fortsatt fikk jeg ikke til riktig heklefasthet, til tross for at jeg prøvde med tre ulike garn og flere ulike heklenålstørrelser. Javel, drit i heklefastheten, jeg kan sikkert justere oppskriften selv, tenkte jeg. Forresten kan jeg justere litt på et par andre ting, blant annet fasongen på armene, tenkte jeg. Så gikk jeg igang, men det fantastiske Abuelita tjukk merino fra Pickles. I en farge som er umulig å ta bilde av, men som er veldig fin.
Jeg kom hit, og skjønte at dette kom til å bli kostbart, ettersom dette garnet koster 80 kroner per nøste... og da rekka jeg opp igjen og begynte på nytt, i brunt garn denne gangen. Billig, og hardt som hamp (men fin farge, da). Tenkte jeg skulle prøve å følge oppskriften denne gangen også.
Rustningen, kalte jeg denne versjonen. Som en brynje, hvor jeg kunne stoppe kuler når jeg hadde den på. En slags skuddsikker jakke altså. Veldig behagelig å ha på kan dere kanskje gjette, og med verdens mest udrøye garn var valget om å rekke opp igjen lett. Men så begynte jeg på nytt i pickles-garnet... Jeg kom frem til at selv om garnet var dyrt var det veldig drøyt, og derfor ville ikke jakken bli så dyr.
Jeg begynte på armene på lik måte som på det første forsøket, og da jeg kom opp på skuldrene fant jeg ut at det var nok best å drite i oppskriften på alle områder. Det er vel smart, å tro at man klarer det bedre selv - når man aldri har gjort det før! Men jeg skjønte ingenting av oppskriften, og den passet jo heller ikke til garnet jeg hadde valgt. Jeg hadde jo forresten bare to nøster av dette garnet, og da de var hekla opp fant jeg ut at pickles var utsolgt for fargen min. Da ble jeg litt sur, og så ble jeg glad når jeg fant at jeg kunne få tak i garnet på min egen måte, og når jeg fikk garnet i posten ble jeg litt sur igjen, fordi innfargingen var jo helt annerledes. Ikke så rart, når det er håndfarget garn. Men nå bare later jeg som det er meningen at den ene armen skal være en annen farge.
Jeg hadde hele tiden en formening om hvordan neste steg skulle bli, men ble overrasket igjen og igjen. Det som overrasket mest var kanskje at jeg inntil 10 minutter før jakken var ferdig faktisk trodde at det var en jakke jeg holdt på med. Ikke en genser. Men med denne type hekling blir alt veldig tøyelig, og uansett hvor stort jeg hadde laget forstykket hadde det kommet til å bule mellom hver knapp som om den var for liten. Og det er jo ikke fint? Så derfor rekket jeg opp runden med knappehull og sydde den sammen på miden. Og dermed ble det jeg hadde tenkt skulle være foran bak, men det kan jo ingen se. Nå skal jeg bare feste de siste trådene og så er den good to go. YAY!

17 kommentarer:

  1. Wow, er imponert!! Selvkomponert heklegenser, ble skikkelig kul!! Godt jobba:)

    SvarSlett
  2. Ska sei!!!
    Nå blei eg imponert altså!
    Skikkelig fin blei den :o)

    SvarSlett
  3. Hærregud den ble jo superkul!! Fantastisk, Biffa mi!! gleder meg til å se den live!

    SvarSlett
  4. Ha ha ha, du skal jammen ha for pågansgmotet og tålmodigheten. Kjempetøff ble den.

    SvarSlett
  5. Wow! Jeg kjenner jeg ble tom for ord etter å ha lest veien du har heklet! Er bare veldig imponert! Og, genseren - den var superfin!!:)

    SvarSlett
  6. Imponert her også!Jammen er du flink å hekle!
    Syns det hadde vært stilig med en liten detalj i "armfargen" et sted.

    SvarSlett
  7. Haha...jeg ser nesten for meg hvordan du sitter og tenker og strever:) Ikke det er noe å le av egentlig...
    Jeg misunner deg virkelig tålmodigheten din og motet ditt - jeg hadde aldri turt å vike fra oppskriften eller hatt ork til å forsette når alt gikk litt på tverke! Godt at det var verdt det alt sammen - genseren ble superfin synes jeg!! Nydelig farge også!

    SvarSlett
  8. Imponert! Du må jo være blant de mest tålodige som ikke gir deg! Kjempekul ble den. Og reverangla under var fantastisk!

    SvarSlett
  9. Herlig! :D Og du høres litt ut som meg når jeg driver med fri-strikking... :P

    SvarSlett
  10. Hahaha, herlig innlegg!!!
    Jeg hadde gitt opp etter et kvart prøvelapp, så her skal du jaggu ha for både tålmodighet, iver og resultat! Den ble jo knall!
    En superfin hjemmelaget Biff-genser er det ikke mange som kan skryte på seg å eie!

    SvarSlett
  11. Hei mamma, leser du dette? De tror jeg er tålmodig! Det er vel årets beste vits, og så allerede i januar da gitt!

    SvarSlett
  12. Dån! For et arbeid! Det der hadde jeg aldri hatt tålodighet til!

    SvarSlett
  13. Sterkt gjort å hekle en HEL genser.. Jeg hekler bare små ting, er redd hele lysten forsvinner om jeg begir meg ut på noe sånt!! Men den ble jo superfresh så er nesten litt fristende!!

    SvarSlett
  14. Kjempe imponert, for et flott arbeid. Og på egenhånd... :) Du har absolutt grunn til å være stolt av deg selv, gratulerer så mye.
    Et tips eller noe å tenke på til neste gang... :oD Hva med å lese målene på plagget og så tegne mønsterdel på ark, som du skulle sy plagget... Da kan du legge heklet oppå det tegnede og "se" hvor nær du er, det vil og bli lettere å justere vidde, lengde osv når du kan se hvordan det "skal" være....
    Og lykke til med neste.... du e virkelig flink med heklingen, så det VIL BLI EN NESTE.... :oD

    SvarSlett
  15. Det vat et godt tips Hanne Kristine, men greia er i at målene i oppskriften var så utrolig rare. Men ellers hadde det vært lurt!

    SvarSlett
  16. Jeg må si jeg er imponert over innsatsen din. Og resultatet! :-)

    SvarSlett